Gripende historie om en bomba by

Dave Boling: Guernica. Forlaget Press 2010. 399 sider.

Dave Bolings debutroman er et hjerteskjærende epos om krig, kjærlighet og de forsmåddes udødelige fellesskap.

Dave Boling, som arbeider som journalist i Washington, har skrevet en fabelaktig saga om livet og menneskene i den vesle landsbyen Gernika i spansk Baskerland. Fortellingen har den spanske borgerkrigen som dystert bakteppe, men datidas komplekse politiske spill har en relativt liten plass i boka. Den kan riktignok vanskelig leses som noe annet enn en berømmelse av baskernes innsats for republikken, men dette er først og fremst en bok om det som gjør baskere til baskere, familiebånd og kameratskap i ei vanskelig tid.

Boling begynner med å introdusere oss for en rekke sympatiske innbyggere i hans rekonstruksjon av tredvetallets Gernika. Vi stifter bekjentskap med blant andre den vakre danserinnen Miren, treskjæreren Miguel og den radikale presten Xabier. Som leser blir man raskt glad i Bolings karakterer. De har alle ulike egenskaper vi gjerne vil oppdage i oss sjøl; skjønnhet, kløkt, omsorg og mot, og de fungerer så godt sammen. Desto mer hjerteskjærende trist blir det når katastrofen inntreffer og det vesle maskineriet som er lokalsamfunnet i Gernika bryter sammen.

Forfatteren har også et godt grep om det særegent baskiske, den helt spesielle stemningen som omgir dette urgamle folkeslaget ingen helt kjenner opphavet til. Han tegner et bilde av den mytiske baskeren som en sjarmerende smugler, en kløktig og moderne geistlig, en nevenyttig bondegutt. Forfatteren gjør også stor lykke i å skildre følelser og oppfatninger som var og er dypt rotfestet i den baskiske folkesjela, som her fra bokas innledende kapittel:

«Så setter de i gang med de rykninger og geberder som benyttes som signaler til makkerne, noe som ikke bare tillates, men sågar oppmuntres. De kreative baskerne har funnet ut at juks kan hindres ved at man godtar det som en lovlig del av spillet. Følgelig ser de det også slik at hvis man aldri anerkjenner en grense, kan det ikke regnes som smugling at man frakter varer over den, det er bare handel nattestid. Og hvis et folkeferd mener at det alltid har levd i sin egen nasjon, da er det å beskytte dens innbilte grenser et spørsmål om patriotisme, ikke separatisme.»

Guernica er ikke bare en fantastisk roman, den kan også leses som lærerik historisk fiksjon. Med sin inngående kunnskap om den baskiske kulturen, og forholdene i Gernika og de nærliggende områdene på tredvetallet, skaper Boling en troverdig framstilling av hvordan de omskiftelige tidene måtte ha sett ut for baskerne. Et annet grep som ytterligere forsterker bokas historiske dimensjon er de mange virkelige karakterene som opptrer i bakgrunnen. Ved hjelp av øyenvitneutsagn og litterære kilder om baskernes president José Antonio Aguirre, sjefen for Legion Condor, Wolfram von Richthofen, og maleren Pablo Picasso har forfatteren lekent fletta dem inn i sin egen historie. Særlig Picassos berømte veggmaleri med samme navn som romanen, har en ikke ubetydelig plass i boka.

Få romaner har rørt meg så dypt som Dave Bolings Guernica. Boka skildrer krigens grusomheter på ei tid der våpnene var basale, bomber sluppet fra fly, milevis unna dagens droner og andre høyteknologiske grusomheter. Hva er det med bombingen av Gernika som gjør at vi stadig vender tilbake til den? Legion Condor sprengte ikke bare bygninger, mennesker og buskap, de sprengte samtidig ei viktig grense da de slapp sine dødelige hilsener over Gernika. Det var første gang man bombet alt som rørte seg, uten hensyn til hva som var militære mål og ikke. Boling viser hvordan historia om den spanske borgerkrigen og Francos nær førti år lange diktatur leses best fra baskernes synsvinkel. Fullt av bebreidelse og hevngjerrighet, men også av framtidshåp og livslyst:

«Franco hadde sagt at han skulle bruke alle nødvendige midler, men eiken oppe i åsen står der fremdeles. Erotabarri er uskadd. Og Franco kan ikke se dem danse om kvelden og le i skjæret fra peisen.»